Havørn (Haliaeetus albicilla)

Artsomtale

Havørna er vår største rovfugl. Største vekt som er kontrollert av fagfolk er 8 kg. Største ørn som er kontrollmålt, hadde et vingespenn på 2,65 meter. Hunnen er betydelig større en hannen (rundt 2 kg mer), men store hanner kan være like store som små hunner.

Den kjønnsmodne havørna har lys, gråbrun, sjattert fjærdrakt, lysest på hode og hals, mørkest på undersida. Halen er hvit, nebbet er digert og gulhvitt. Første fjærdrakt er mørk og mettet brun med svartbrune store vingefjær og mørkt hode og nebb. Både overside og underside er spettet i et regelmessig mønster. Hale og underside av vinger kan ha innslag av gulhvitt.

Ungfuglene har like stor kropp som de voksne, men har lenger vingefjær og halefjær og virker derfor større i flukta. De neste to år har havørna også en mørkere, brun farge, men med betydelig innslag av hvite spetter. 4-5 år gamle fugler har gradvis overgang fra ungfugldrakt til voksenfugldrakt og er kjønnsmodne selv om de ofte ikke gjennomfører hekking.

Vandringer

Havørna er en standfugl, men ungfuglene streifer mye omkring de første 3 - 4 årene. De kan samle seg i ganske store flokker, opptil 80 individer er registrert i Bodø. Helt ned til Nederland er det registrert ungfugl fra Norge på vandring. Fugler fra Sverige, Finland og Baltikum overvintrer langs Norskekysten.

Matvaner

Havørna er nærmere i slekt med gribbene enn med våre andre rovfugler og minner mye om gribb både i oppførsel og utseende.Nyere undersøkelser viser at de fleste havørner lever av minst 80-90% fisk. Utenom fisk er det et markert innslag av sjøfugl eller vannfugl. avhengig av årstid kan det være betydelig innslag av åtsler.

Mye tyder på at havørna er langt mindre jeger enn før antatt og at kanskje det meste av maten er åtsler, blir stjelt fra andre, eller blir funnet som rester fra andre. Havørna benytter seg ofte av "gode medhjelpere": Oter som legger etter seg mat. måker eller andre fugler som havørna kan stjele mat fra. Mennesket som kaster ut fisk eller avfall etter fisketurer.

Dagsbehovet for en voksen havørn er noe rundt 300 gram fordøyet mat. Den spiser vanligvis mellom et halvt og ett kilo i ett måltid, noen ganger nærmere to kilo. En voksen havørn spiser derfor vanligvis annenhver eller tredjehver dag. Unger i kraftig vekst trenger noe mer.

Havørna er ikke noe "transportfly". Det er konstatert at den kan greie å løfte med bytte på i overkant av tre kilo. Oftest forsøker den ikke å løfte større bytte enn to kilo.

Hekkeplasser

Om det er mulig, foretrekker havørna å bygge reir i trær. Er det tilgjengelig, foretrekkes furu som reirtre, ellers legges reiret i de trær som er tilgjengelige, ofte osp eller bjørk Mangler store trær, legges reiret gjerne ved foten av trær i stupbratt terreng

I trebare områder velges hyller og benker i stupbratte klipper Der det ikke finnes trær eller klipper, ligger reiret på bakken, ved en skrent, på en høyde eller på helt flatt underlag.

Reiret benyttes ofte over flere generasjoner og fra århundre til århundre. Reiret bygges av greiner og kvist og fores med torv, mose og gress. det kan bygges på år for år og bli inntil 5 meter høyt og ha en vekt på 1,5-2 tonn. på bakken og fjellhyller kan reiret bestå kun av mose og gress.

Havørna lever i par hele året og hele livet. Vanligvis er parforholdet livslangt. I nye områder danner havørnene par når de er 4-5 år gamle, unntaksvis som 3 år gamle, noen ikke før de er 6 år eller mer. Dør en make i et eksisterende par, erstattes den ofte raskt av en yngre fugl (4-6 år gammel).

Et nytt par i et nytt område bygger ofte ikke reir før andre året og har gjerne ikke unger før fjerde året. Når en ny make erstatter en gammel, kan de lykkes allerede første året.

Havørna legger oftest 2 eller 3 egg. Unntaksvis kan to hunner ha samme make og legge egg i samme reir eller ha hvert sitt reir. Hvert år mislykkes halvparten av havørnparene med hekkingen.

Havørnas unger

Ungene har en lys dundrakt som nyfødt, men får snart en gråbrun, tett, teddybjørnsaktig dunpels. Fjærdrakten anlegges mellom 4 og 8 ukers alder. Ungene er flyvedyktige etter 10-12 uker, hannunger før hununger.

I litt mindre enn halvparten av kulla blir to unger flyvedyktige, en sjelden gang tre. Ungene mates til langt på høsten. Noen følger foreldrene hele vinteren. Hekkende havørner aksepterer ofte års-gamle ungfugler i hekkeområdet, noen ganger til og med på reirbesøk.

Havørna har alltid hatt sterk appell til mennesket og har vært oppfattet som symbol på styrke og årvåkenhet. Den har hatt en viktig plass i mange kulturer og vært benyttet i våpenskjold og emblemer.

I nyere tid har havørna over store deler av utbredelsesområdet vært oppfattet som skadegjører og underlagt samme forfølgelse som andre rovfugler og rovdyr. Det førte til utrydding av arten i mange land og sterk nedgang i andre områder.

Forstyrrelser og andre trusler

Havørna har også vært sterkt utsatt for miljøgifter fra mennesket i deler av utbredelsesområdet. Dette har medført økt dødelighet og nedsatt ungeproduksjon. I de fleste land ble havørna totalfredet i første del av 1900-tallet, i Norge først i 1968.

Om det er valgmuligheter, foretrekker havørna å bosette seg i god avstand fra folk og den søker alltid etter områder hvor reiret kan være uforstyrret av mennesker.

Folk som forstyrrer reirplassen, kan være et alvorlig problem for hekkende havørn og det minst dobler sjansen for å mislykkes. Økt mennesklig aktivitet nær havørnas hekkeplasser er derfor en generell trussel mot bestanden på lenger sikt.

Mer informasjon

Les mer om Havørn hos Norsk Ornitologisk forening

design: AN design - løsning: Seria